Nytt år og nye mål

Da var vi begynt på et nytt år og det er nesten et halvt år siden jeg kom med en oppdatering på bloggen.

Vi har begynt å trene videre på lydighet, etter å ha hatt en periode med lite trening rett før, og i julen. I høst kom vi godt i gang med fri ved fot, bli og apportering, og nå er det på tide å fortsette med disse momentene. Det eneste vi har trent jevnlig på er fri ved fot, og den ser veldig bra ut! Nå må jeg bare strekke ut tiden før belønningen kommer, så er den i boks!

Utgangstilling har vi også fått trent en del på, mest fordi Vilja sitter seg i utgangsstilling hver gang hun har lyst til å trene 😉 Det vi sliter med her er at hun noen ganger sitter seg en liten halvmeter fra foten min, før hun kommer helt inn. Men regner med at jeg skal klare å få skikk på dette ganske snart.

Vi har begynt å trene på overganger mellom sitt og ligg. Vilja er blitt flinkere til å ligge seg i ordentlig dekk, og ikke på skinken. Hun piper og blir ganske rastløs når belønningen uteblir, men i løpet av en økt går det opp for henne hva det er jeg er ute etter. Jeg prøver å belønne henne mens hun ligger slik hun skal, samtidig som jeg dytter henne litt i siden, for å få dette inn ordentlig. Overgangen fra ligg til sitt ser noenlunde bra ut, hun sitter seg opp uten å bevege bakparten, men bruker et par skritt med forbena for å komme helt opp. Men så kjapp som hun er så tror jeg ikke det er lenge før hun spretter opp i sitt i én bevegelse 😀

Apporten går strålende, akkurat som i sommer og i høst. Hun løper avgårde og henter både plast-, tre- og metallapport, og kommer rett tilbake med den og leverer i hånden. Har såvidt begynt å øve på at hun kan sitte seg i utgangsstilling før hun avleverer. I tillegg har jeg begynt å trene videre på det å holde objekter i munnen, slik at jeg kan legge på kommando på slipp. Dette går ikke så veldig bra akkurat nå, vi var flinkere på dette i høst. Hun blir rastløs og skjønner ikke helt hva vi trener på. Det er jo mye kjekkere å løpe og hente en apport i stedet for å bare sitte i ro med den i munnen 😉

Litt av problemet mitt er at hun har et veldig høyt energinivå, og blir fort rastløs når vi trener inne. Hun blir frustrert når hun ikke skjønner hva vi trener på med én gang, mens når vi er ute er hun mer tålmodig og prøver seg frem. Jeg tror grunnen til dette er at vi trener for lite inne, samt at utendørs har jeg muligheten til å belønne med ball og løping for å få ut litt damp. Jeg pleier å starte en treningsøkt ute med dralek eller muselek (jaging) og ser stor forskjell på treningsøktene med og uten lek.  De beste øktene våre er de hvor jeg kan belønne med godbit i X antall repitisjoner og så ta en lekepause som belønning. På neste treningssett har jeg da en hund med en helt fantastisk konsentrasjon og et kjempebra fokus! 😀

Ellers har vi begynt å trene rally-LP på lørdagene. Her får jeg mye gratis trening på fri ved fot. Det er mye artigere å gå litt slalom og snurre rundt i ring enn å bare gå rett frem 😉
Tenker å stille i konkurranse i rally-LP i sommer, det skal avholdes en i Nordfjordeid i juni.

Hverdagslydigheten går som en drøm! Like før løpetiden ble Vilja plutselig veldig veloppdragen, nesten over natten 😉
Vi kan gå på tur uten bånd, og hun kommer når jeg roper på henne, går aldri lenger vekk enn at vi kan se hverandre, og venter på meg når jeg sier “vent”. Hun har jo vært flink på mye av dette lenge, men i det siste har hun vært så mye flinkere på innkalling, så nå tør jeg å slippe henne oftere og på flere forskjellige steder.
Hun er flink både når vi går tur alene og når vi går sammen med hundegjengen i nabolaget, men det fungerer imidlertid ikke bra nok når vi går tur med Lego og Twist 😛 Vel vel, én ting av gangen.
Vi har ikke øvd så mye på å gå fint i bånd, men tror det har hjulpet å trene såpass mye på fri ved fot og lineføring som vi har gjort, for hun drar sjeldent. Dette kommer godt med nå for tiden når hele Bergensområdet er dekket med et tjukt lag klink is.
Det er som regel jeg som må dra litt i båndet for å få henne med, etter løpetiden har hun blitt veldig opphengt i å snuse på hver eneste tue vi passerer 😉

Vi har noen småbekymringer å jobbe med. Vilja er veldig voktete og fremdeles ganske mørkredd. Dette medfører at hun setter på alarmen og bjeffer og uler nesten hver gang vi treffer en nabo hun ikke kjenner så godt (dvs alle i borettslaget som ikke eier hund). Jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette, men jeg prøver å avlede med trening og kosesnakk hver gang jeg ser at noen nærmer seg, og jeg forlater ikke huset uten Frolic i lommene. Heldigvis er dette problemet størst når vi er hjemme (derfor jeg tror det er mest vokting/varsling). På tur passerer hun både joggere, småbarnsfamilier (dersom de ikke kommer for nærme) og travende hester uten å bry seg. Men dersom noen kommer løpende bort for å hilse kan hun bli svært skeptisk (og kanskje litt småredd). Da bjeffer hun litt, og noen få ganger knurrer hun i tillegg. Unntaket er selvsagt hvis det er folk med hund. Da glemmer hun tilogmed å være redd for eventuelle småbarn. Når vi går tur sammen med andre hunder er hun også mye tryggere. Denne oppførselen var mye bedre under løpetiden, og har kanskje bedret seg noe etter løpetiden. Jeg håper derfor at dette er noe hun vokser av seg. I tillegg skal jeg fortsette å trene på tilvenning til ting som er litt skumle (som feks barn, men dette får vi ta sakte og forsiktig).

Vi var på utstilling forrige helg, og det gikk over enhver forventing for min del! Siden Vilja er skeptisk til fremmede, synes hun ikke alltid det er greit med tannvisning og håndtering. Hun vil helst trekke seg unna. Men i helgen luntet hun tillitsfullt bort til dommeren (som var en stor, kraftig mann) og snuste på ham. Prøvde å rygge ørlite da han tok tannsjekk, men var fokusert nok til å ta i mot belønning av meg etterpå, slik at dommeren fikk strøket henne over ryggen samtidig. Han sa at han ikke trengte å ta mer på henne siden hun var en smule skeptisk, dette synes jeg var veldig positivt slik at Vilja satt igjen med en god opplevelse.
Det eneste negative som skjedde var at hun begynte å bjeffe på et lite barn som kom tumlende inn i ringen akkurat der vi stod oppstilt. Fikk stygge blikk og frekke kommentarer fra moren, selv om jeg prøvde å forklare at hunden min er litt redd for barn. Stolt over meg selv som klarte å la være å si noe syrlig tilbake, haha 😀

Har lagt ved kritikken under. Det endte med Very Good! Hysteriske meg som var redd for å møte opp med en livredd hund og få KIP eller disk, dette var jo ingenting å bekymre seg for! Vilja var jo helt i hundre. Hundeutstilling er jo SÅ kjekt med mange spennende hunder samlet på ett sted. Burde jo egentlig ikke ha bekymret meg i det hele tatt siden det gikk så bra med henne på valpeshowene i sommer og høst.

Kritikk fra utstilling 9.2.2013 – Juniorklasse – Norsk Retrieverklubb Bergen og omegn.
Dommer Jan Roger Sauge.

“10 mnd tispe. Meget god type. Søtt hode og uttrykk. En tanke kort hals. Kunne hatt en bedre tilbakelagt skulder. Gode ben og poter. Fin overlinje. Bra bakpart. Bevegelser OK fra siden, noe padlende i fronten. Kunne ønske mer pels.”

Premiering: Very Good og 3. plass.

Jeg fikk råd fra lederen i Retrieverklubben om å øve på det å stille henne bedre opp. Da vi tok oppstillingsbilde etter at vi var i ringen fikk hun brystet mer frem, og skuldrene bedre tilbake enn da jeg stilte henne opp foran dommeren. I tillegg må vi øve på at hun kan løpe ved siden av meg uten å se opp på meg, slik at vi blir kvitt padlebevegelsene med forbena 🙂

Så snart jeg får oppstillingsbildet på mail skal jeg legge det ut, så kan dere få se et litt sjeldent syn: En nykjemmet og pent oppstilt Vilja a.k.a Born to be Wild! Som dere sikkert skjønner er det fremdeles en kamp å kamme og stelle pelsen på det lille villdyret 😉

Utstilling3 Utstilling4

Advertisements

Utstillingshelg og trening

Siden sist jeg skrev har Vilja og jeg vært på utstilling. Vi deltok på valpeshow to dager, den første dagen i regi av Bergen selskaps- og brukshundklubb, den andre dagen i regi av Bergen og omegn retrieverklubb.

Jeg er så utrolig fornøyd med innsatsen til Vilja! Vi har hatt en periode hvor hun har vært så redd alt mulig, så jeg var ganske spent på hvordan en hall med masse hunder og mennesker skulle oppleves for henne. Men den lille rampen storkoste seg! Spesielt gøy var det da Lego dukket opp, da var det som vanlig ville hyl av gjensynsglede.

Vi fikk også trent litt mens vi var der. Selv om hun tidligere har vist at hun kan fokusere på meg selv med forstyrrelser rundt seg, var jeg rimelig imponert over selvkontrollen hennes. Baklengs fri ved fot og “bli sittende” med hunder som passerte bare cm fra oss viste seg å være en smal sak for den flinke valpen min! Hun imponerte også ved å kunne ligge rolig i reiseburet med åpen dør, og fyke ut i 120 km/t og oppsøke meg da jeg ga frisignal.

Men når Lego er i nærheten kobler hun helt ut og er ikke tilsnakkendes i det hele tatt. Hun fikk vridd seg ut av halsbåndet sitt da hun skulle hilse på ham på lørdagen, og tok seg noen runder før hun kom tilbake og jeg klarte å fange henne. Jeg vet hvem jeg skal bruke som som forstyrrelse når hun er blitt skikkelig dyktig på lydighetsøvelsene 😉

Når det gjelder selve utstillingen, så løper hun flott i ringen og er fokusert på meg, selv om jeg ser at hun er litt giret fordi det skjer så mye rundt henne. Hun er noe skeptisk når dommerne skal stryke henne over kroppen (sjekke bitt går sånn passe bra), og det regner jeg med at vi får litt trekk for. Det var tre valper som stilte denne helgen, Vilja, Lego og en valp fra Ålesund. Vilja ble BIM begge dager, og valpen fra Ålesund ble BIR. Vilja har jo også BIR fra retrieverutstillingen på Gjøvik i august, så jeg er veldig fornøyd med den lille reven min! Jeg hadde med meg en venninne som tok en del bilder, disse skal jeg laste opp når jeg får dem tilsendt 🙂

Det går litt tid mellom hver gang vi får tatt oss en skikkelig økt med lydighetstrening, men nå på lørdag fikk vi brukt dagen sammen med en venninne som er klikkerinstruktør og har en herlig Vizsla. Hun var, som Siv Svendsen, imponert over farten til Vilja, og hun synes at det var bra at vi var påmeldt agilitykurs. I tillegg ble jeg oppfordret til å gå spor med snusehunden min, og har avtalt med naboen å gå et blodspor litt senere denne måneden.

Vi er ikke kommet så mye lenger med de forskjellige øvelsene, men baklengs fri ved fot begynner å bli veldig bra. Jeg har økt farten en del, og Vilja henger på meg som en klegg. Vi kan snu til forlengs gange innimellom, men jeg kan ikke gå så veldig langt før hun kommer litt for langt ut fra meg, eller blir hengende litt bak. Men jeg har tro på at vi snart har en ok fri ved fot. I tillegg fortsetter vi å trene target og rute, også her er hun kjapp og presis. Vi skal trene igjen på onsdag og søndag denne uken, så er spent på å se fremskrittene våre.

Ellers øver vi litt på innkalling mens vi er ute og går tur, siden dette er noe hun er helt elendig på. Etter at jeg begynte å belønne henne med leke har innkallingen blitt mye bedre. Så nå må jeg bare få henne like giret på meg selv om hun har fått øye på en annen valp eller hund på stien 😉

Siden Vilja enkelte dager oppfører seg som verdens største pyse og er litt var for skarpe lyder, har jeg gått til innkjøp av en cd med lyder av tordenskrall og fyrverkeri. Jeg tenkte å starte med tilvenningen denne uken siden vi passer helten til Vilja, border collien Pri. Pri er en trygg og rolig gutt, som alltid er i godt humør. Siden Vilja som regel er en mye tøffere valp når det er andre hunder i nærheten, tenkte jeg at det kunne være positivt å trene på skarpe lyder sammen med en annen hund som ikke synes at slike lyder er skumle. Vi hadde nettopp tordenvær for tredje gang siden jeg fikk henne, og denne gangen reagerte hun ikke på lyden i det hele tatt. Så erfaringen vår er at hun venner seg fort til. Så nå blir det fyrverkeri hjemme i stuen slik at vi er forberedt til nyttårsaften!

Sounds Scary CD

PS. Hvis noen andre tenker på å kjøpe denne cden så får du den rimelig her: http://www.soundtherapy4pets.com/
(med norsk bruksanvisning)

 

 

 

 

 

Kritikk fra utstillingen:

Bergen Selskaps- og Brukshundklubb:
Feminint hode. Bra bet. Fina ögon. Bra hals, rygg. Bra vinkler og rørelser fron siden. Lite trongt framme og bak. Bra pels.

Norsk Retrieverklubb Bergen og Omegn:
Fem hode, mb hals, utm. prop + størr., noe fallende kurs (?), b kropp for alder, mb vinkl., rør seg bra, b pels.

Sommeren er over og en spennende høst står for døren

Etter litt press fra Helene og Elisabeth har jeg endelig satt meg ned og laget en blogg. Vi har jo hatt en begivenhetsrik sommer, og en blogg kan være en fin måte å dele erfaringer og oppdateringer med dere andre 🙂

Vi er akkurat kommet hjem etter helgens samling i elitesatsning med Siv Svendsen. Det har vært utrolig lærerikt, og vi har hatt masse fremgang. Vilja tok ting mye fortere enn jeg på forhånd hadde forventet, og Siv og de andre deltakerne har vært flotte lærere og inspiratorer.

Vilja har lært å hente og komme tilbake med apport, gå fri ved fot (begynte med baklengs, og gikk videre til forlengs), løpe rundt en stol, vi har introdusert ruten ved å bruke target, og såvidt begynt å snuse på neseprøver. Vi har fortsatt å trene på bli-øvelser, og så har vi jobbet litt med å få henne til å ligge i en ordentlig dekk. Vanligvis foretrekker nemlig Vilja å ligge bedagelig henslengt på skinken 😉

Jeg er så heldig at jeg har en venninne som er klikkerinstruktør, og hun har tatt meg med på trening siden jeg begynte å tenke på å skaffe meg hund. Hun har hjulpet meg med all nyinnlæring, og siden jeg fikk Vilja har vi trent jevnlig sammen. I forrige uke hadde vi en del bra økter og vi var godt i gang med både utgangsstilling, fri ved fot og bli, men litt gjenstod på alle øvelsene. I helgen opplevde jeg fremgang på alle øvelsene. Vi har trent på utgangsstilling med kassemetoden, og jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått fjernet klossen. Men plutselig begynte Vilja å tilby utgangsstilling helt frivillig! Vanligvis sitter hun seg rett foran meg når vi trener kontakt, men nå er det venstrefoten min som gjelder. Knallgøy! Bliøvelsene går også bedre, hun skjønner nå at hun skal fryse i posisjonen. Målet til neste samling er fri ved fot i 10×10 meter, og bli med avstand på 20 meter.

Tidligere i sommer var vi på valpeleir hos Klickerklok hos Fanny Gott og Thomas Stokke. Også dette kurset var svært lærerikt og motiverende. Her jobbet vi med burøvelser, plukke opp apport, bytte fra én leke til en annen, innkalling, gå ved fot baklengs, bruke target, rygge og omvendt lokking. Vi lærte om shaping, belønningsplassering, timing, lek som belønning og vi fikk gode råd om hvordan vi kunne håndtere problemer som piping og bjeffing. Vi lærte masse på denne leiren, men innimellom slet vi litt med fokuset til Vilja. Jeg fikk gode råd når det gjaldt belønning, lekepauser og oppvarming for å få henne “på”. Det nytter ikke å være sjenert å hviske “Bra” og vifte litt med en leke når man skal belønne med lek. Etter dette kurset er jeg blitt flinkere til å hoie, løpe og engasjere Vilja når jeg belønner, og hun blir mye mer tent og trener bedre. Dette var veldig synlig denne helgen.

Jeg fikk også et vennlig råd om å slanke henne litt. Vilja er jo et matvrak, og hun ble nok litt rund i sommer 😉 Nå har jeg kuttet litt ned på middagsmengden hennes, og jeg har nå en hund som er mye mer motivert og vil jobbe for godbitene. Hun sier ikke lenger nei takk til å trene for tørrfor, og nå trener vi med frokosten nesten hver dag.

Vi har veldig masse å jobbe med fremover, og flere spennende ting venter i høst. Vi er påmeldt dobbelutstilling i slutten av september, kurs i grunnferdigheter i agility i oktober, og vi skal ha en helg til med Siv i november. I tillegg har jeg en nabo som driver med spor og har en godkjent ettersøkshund. Hun har lovd å ta meg med neste gang hun skal legge ut et blodspor.

Så da satser vi på at jeg klarer å skrive noen flere blogginnlegg utover høsten. Det burde i hvert fall være mange nok aktiviteter å rapportere fra! 😀

Vilja sover godt på sofaen etter en helg på lydighetskurs, og bading og kos med broren, Lego.